Sanger og folk!

Nå har det seg slik at jeg er rimelig glad i å høre på musikk. Musikk kan styre humøret mitt i alle retninger og musikk får meg til å tenke. På fine ting og kjipe ting :) Og på folk! Fine folk!

Dere vet det kanskje ikke, men jeg har sanger til hele venneflokken min. Sånn, sanger jeg hører på som alltid får meg til å tenke på spesielle personer! Det kan være at teksten i sangen passer til deg, at jeg hørte på sangen en gang jeg tenkte på deg eller at det bare er ett eller annet med stemningen i låta som passer til deg. Noen ganger bare kobler jeg en sang til en person. Tenkte jeg skulle dele med dere blogglesere noen av sangene "våre".

Andreas har fått "I need some Sleep" av Eels.

Vinteren 07/08, jeg og Andy hadde lange, slitsomme dager med skole, lekser, øving, trening og venner. Om kveldene tusla vi inn på rommet mitt, Andy satte på musikk og jeg krølla meg sammen inntil ryggen hans. Og vi hørte på "i need some sleep" og bare var stille sammen. :)

I need some sleep

You can't go on like this

I tried counting sheep

But there's one I always miss.

Malin sin sang er "Let me clear my throat" av Dj Kool.

Hun danset til den, hun sang den og hvis jeg ikke husker helt feil så var den ringetone på mobilen hennes i en periode og. Og er det noen som er Kool i min venneflokk, så er det Malin. Når jeg hører denne låta så gliser jeg stort og ser for meg Malin som danser!

Rock to the rythm of the funky rhyme

So I can get this in just one more time

To the beat and ya don't quit

It's that ol' school rap with that new school hip.

Sangen til Hilde er "I will survive" av Gloria Gaynor.

Fordi det kreves en skikkelig power-woman for å gjøre den bra, og Hilde er den eneste jeg vet om som jeg tror kan få det til :D Jeg bare ser for meg Hilde står på scenen, hun ser totally smashing ut og flørter med publikum og alle digger det. Hilde er min power-woman. Ingen kan gjøre denne bedre enn henne, tror jeg :D

Oh no, not I

I will survive

As long as I know how to love

I know i'll stay alive

I've got all my life to live

I've got all my love to give

and I'll survive

I will survive.

Barten min har selvfølgelig fått "I can't smile without you" av Barry Manilow.

Her er det teksten som stemmer :) Bart får meg til å smile og jeg får han til å smile. Vi smiler generelt veldig mye sammen :-)

You know I can't smile without you

Can't smile without you

I can't laugh and I can't sing

I'm finding it hard to do anything

You see I feel sad when you're sad

Feel glad when you're glad,

If you only knew what i'm going through

I just can't smile without you :)

Vegard er den som hopper frem i tankene hver gang jeg hører "Can I Stay" av Ida Jenshus.

Våren 09, jeg hadde nettopp fått denne låta inn på iPod'en. Klokka var fem på natta og jeg hadde halvsovet i armkroken til Vegard i et par timer, da han stakk hjem og jeg satte på musikken min. Og akkurat i det jeg for første gang tenkte "Vegard er igrunn veldig fantastisk" så shuffla iPod'en og denne sangen kom på. Også passa teksten i første verset litt.

Can I stay a little longer tonight

Lay by your side and wait

till the morning comes around

I'll do you no harm

I'll be gone when you wake up, i'll be sweet.

I'll be the first to leave if you tell me this is wrong

Min kjære toneheim-venninne Pernille er hovedpersonen i "From a Distance" av Corey Smith.

En kompis av meg var dødsforelsket i henne og da jeg hørte teksten på denne låta så bare passet den perfekt for å beskrive de to. Kjærleik ass.

But I kept loving her from a distance

Like an angel watching from afar

I never had the nerve to mention

The fire burning in my heart

I knew a boy like me never woulda stood a change

So I did the best I could

And I loved her from a distance

Michael blir tenkt på hver gang jeg hører "Come Home" av OneRepublic.

Forberedelser til kirkekonserten 08, jeg står ved lydpulten og får beskjed om å stille lyd på piano, tuba og vokal. Og jeg undrer på hva i all verden som skal fremføres nå. Også kommer denne låta. Og Michael synger så nydelig :) Jeg blir helt satt ut og glemmer nesten å skru lyden. Derfor, Michael sin sang :)

Everything I can't be, is everything you should be

That's why I need you here.

Min beste venn fra Fhs heter Geir Marius, og han har selvfølgelig fått en sang. "God Only Knows" av the Beach Boys.

En gang satt jeg i sofaen på hytte seks på Toneheim og surret rundt for meg selv. Geir Marius kom plutselig tuslende, satte seg ved siden av meg og klemte meg hardt mens han sang "God only knows what i'd be without you!" Og det gjorde meg glad :)

If you should ever leave me

Life would still go on, believe me

The world would show nothing to me

So what good would living do me

God only knows what i'd be without you

Smurfen min. Han er "I'll follow the Sun" av the Beatles.

Både fordi Mats Roar er min Beatles-venn men også fordi han liksom er et solskinn. Han er der sola er. Litt ironisk sånn siden han har bodd i Tromsø i flere år. Men, Mats Roar er solskinn. Det er han!

One day, you'll look,

To see i've gone

But tomorrow may rain so

I'll follow the sun

Roar, min kjære Roar fra ungdomsskolen. "Amazed" av Lonestar.

Jeg var dødsforelska i Roar i omtrent 5 år. Jeg hørte på "Amazed" sånn ca en million ganger og sang med, mens jeg nusset på bilder av Roar og drømte meg bort :D Det var koselig. Virkelig en fin første kjærlighet :D

I don't know how you do what you do

I'm so in love with you, it just keeps getting better

I wanna spend the rest of my life with you by my side

Forever and ever

Every little thing that you do

Baby I'm amazed by you

Sist, men absolutt ikke minst. Kristian :) Han har mange sanger, men viktigst av alle er "Det vakreste som finnes" av Jahn Teigen.

Hvor mange ganger har jeg ikke grini og hørt på denne sangen og tenkt på hvor fint teksten passer. Den er rett og slett perfekt. Savn :)

Jeg har ofte gått og tenkt på

hva det var jeg gjorde galt

tenkt på alt jeg ikke fikk fortalt

Det er så mye jeg ville gi deg

det er så mye jeg skulle ha gjort

Men tida gikk så alt for fort

Du er det beste som har hendt meg

og det kjæreste jeg har

Ingen kan ta fra oss det vi har

For kjærligheten kommer og kjærligheten går

men det vi hadde sammen skal bestå

Jeg har ca. tusen andre sanger jeg forbinder med andre folk og, men denne posten begynner alt å bli for lang. Lager en oppfølgings-post senere ;)

Så kommer spørsmålet;

Har du noen sang du forbinder med meg? :)

Back in San Mauro!

Jada, eg er trygt attende!

Koffertn min, derimot. Den ble staaende igjen i Frankfurt. Dummeteite Lufthansa.
Uansett, i den ligger baade mobillader, datalader, klaer, julegaver og andre fiffige ting jeg gjerne skulle hatt.
Saa. Naar kofferten dukker opp igjen (forhaapentligvis i loepet av kvelden eller morgendagen) saa kommer det videobloggoppdatering om Norge-turen og en bloggpost om sanger jeg forbinder med folk.
Gled dere, lzm.

:-o

Jeg er hjemme.

Og skjønner ikke helt hvorfor jeg gidder å bruke tiden på å blogge.

Vel, fordi det var en av tingene som var så digg med å komme hjem. Skru på det digre lydanlegget mitt, sette på litt musikk jeg ikke har hørt på lenge og bare nyte det å være hjemme.

Også fordi jeg ikke har noe annet å finne på mens jeg venter på at Fredric ska hente meg :D Jeg skal nemlig til han og Synnøve på Brøttum og spise taco :D Glede seg!

Klokken er 02:29.

Jeg skal stå opp om to og en halv time.

Noe sier meg at det er like greit å holde meg våken.

Om tre og en halv time kjører jeg og Paolo fra casa'n.

Klokka 07:30 går flyet fra Torino.
Jeg mellomlander i Frankfurt.

Og klokken 12:45 planter jeg føttene på norsk jord.

HURRAMEGRUNDT!

Forventer selvsagt en velkomstkomité med boller, brus, musikkorps og dansende sirkusbjørner. På forhånd takk!

Dette gjør meg selvfølgelig glad.

Noen andre ting som gjør meg glad nå:

- frøken Skoglys (Cecilia) sendte meg i dag min først flaskepost! Jeg har aldri fått flaskepost i postkassa før, så det gjorde meg veldig glad! :D Tusen takk, Cecilia!

- jeg videosamtalet nettopp med Henrik. Ja, den Henrik'en som forlot Vinstra for å bli rockestjerne, og som jeg ikke har sett siden skolen slutta i juni. Jeg har savnet ham. Virkelig!

- jeg vet at vennene mine gleder seg til å se meg igjen.

- jentene mine her synes det var skikkelig trist at jeg sku bort en stund, og sa de kom til å savne meg veldig i helga. Hurra!

- jeg hører på en låt som har ligget i sove-lista mi i årevis, nemlig Ane og Petters "Without Air". Ane, du synger så nydelig at jeg får helt vondt inni meg. På en fin måte :-D

- Mine to små barn liker meg. Og de gjør meg så innmari glad innimellom :D

- Jeg har en boks med Al Capone -cigarillos. Skal snart henge hele overkroppen min ut av vinduet og røge en sånn en og tenke tilbake på cigarillos-tiden på Vinstra. Mimre fra den gangen jeg og en kompis satt i hagen til Ludde og røget cigarillos klokka fire om natta, mens vi lekte med en liten katt og skravlet. Good times.

- jeg skal spille trombone igjen!

Det er i det hele tatt mye som er fint nå. Alt er fint, egentlig. For, jeg gleder meg til å reise hjem en tur, og det gleder meg også å kjenne at jeg ikke gruer meg til å reise ned igjen til Italia etter den lille hjemturen ;D Det er et tegn på at jeg trives her :D

Videoblogg, 24. november 09, Blomster og venner og sånt.

Videoblogg, 21. november 09

Sophie var litt furt for at jeg ikke la ut den forrige videobloggen vi gjorde. Så her er gårsdagens rimelig uinteressante videoblogg, filmet klokken to om natten, mens vi tuslet forbi Porta Nuova på vei hjem.
Og ja, det er sånn jeg snakker engelsk når jeg er full. Jeg skylder på Aiesha, hun er fra Liverpool og jeg har advart henne om hvor automatisk jeg snapper opp og imiterer dialekten til folk.

Hei, Trond!

Her er mitt håndflatebudskap til verden!
Oppfordrer dere lesere til å gjøre det også. Skriv ditt budskap til verden i håndflaten din, ta et bilde og post det i blogg eller på facebook!

Små gleder!

I italiensk-klassen min går det tre nonner. Alle sammen heter Søster [insertrandomname], og de er ganske spesielle. Jeg, Jay og Sophie baksnakker dem litt hver helg. Fordi de er så merkelige og litt søte. I dag da de kom inn i klasserommet begynte jeg veldig diskré å nynne på låta "sisters are doing it for themselves" og både Jay og Sophie fikk helt kula.. Vi lo og lo og lo! Det er sånne fine små øyeblikk som gjør hverdagen bra!

Jajaja, jeg vet det er stygt å le av folk..

Bart og Ingvild gifter seg.

Og vi skal ha et stort bryllup og greier.. Her er veggmeldingen Bart la igjen på min fjesbok nu i eftermiddag:

Ingvild. Det er så merkelig, men jeg begynte jo med kjemilesingen idag, og jeg
leste om homogene og heterogene blandinger, og som eksempel av en heterogen blanding tok de våt sand, og da fikk jeg plutselig veldig veldig veldig lyst i å lage sandslott! Og det var jo for flere timer siden, men jeg har fortsatt veldig veldig veldig mye lyst å lage sandslott! Jeg vil lage et stort fint sandslott med 123 tårner, en til hver av barna våre. Og da kan vi bo i det slottet, og invitere hele Vinstraflokken, dine Trondheim og Toneheim og Glasgow og sexy Italia-
venner, og mine rare sære men å så flotte belgiernisser. Og det blir en fantastisk bryllup med hvite duer og blåe druer, og da kan Torkil Kjernli og Vegard Kjernli være bryllupsjentene! mens Andypantsy Andreas Risløw Iversen kan spille "Can't smile without you" som introsang. Og og og åååå det blir så fiiint!

...Eller kanskje vi bør bare feire bryllupen på horehuset neste uke etter kirkekonserten... ♥

-----

Hahahaha! :D Bart, du er fantastisk :D Gal, men fantastisk!
Jeg synes vi skal ha det store bryllupet jeg.
Magnus skal være prest og Rebecca skal spille brudemarsj på munnharpe!
Du skal stå ved alteret sammen med forloverne dine (Jaco og Adriaan) og sjonglere med melkekartonger og kontrabasser!
Også begynner brudemarsjen og alle reiser seg for å se bruden gå nedover kirkegulvet :) Først kommer Tonje, hun danser samtidsdans iført hulaskjørt og ullsokker. Så kommer brudepikene (Torkil og Vegard) og de har matchende rosa kjoler og de strør roseblader utover hele gulvet. Etter dem så kommer Malin, sittende på en trone! For hun er ÆRESGJEST, i tillegg til å være forloveren min!
Og så.. Kommer jeg. Arm i arm med pappa'n min. Vi går ikke vanlig, vi danser jenka, for det er mye morsommere! Når jeg kommer frem til alteret gir pappa meg til deg og vi gjør supersecretbandshake! Også gifter vi oss :D "Etter at jeg har vandret ned kirkegulvet og står ved min Barts side, utbryter prest Magnus med mektig stemme; "WHERE IS THE RING-BEARER?". Silje Fossmo smeller opp kirkedørene og løper mot alteret så fort de korte hobbitbeina hennes kan bære henne! Hun har løpt helt fra Øyer til Vinstra og overkommet mange farer på veien. Ringen er nå trygg, i det den blir plassert på Ingvilds pølsefinger."

På bryllupsfesten spiser vi grandiosa og Malin Eggens spiller til dans. Alkoholen flyter hele kvelden. Brudefotografen Øyvind blir dritings og legger ann på de søte brudepikene våre, men katastrofen blir forhindret i det Lars-Magnus entrer scenen og strippedanser til glede og begeistring for hele brudefølget. Liv blir også med på moroa, men ter seg litt mer sømmelig og beholder undertøyet på.
Etter strippeshowet er det Kari Sømme sin tur. Hun skal fortelle vitser, men det går til helvete fordi hun begynner å fnise bare hun tenker på vitsene og derfor ikke får formidlet noe som helst. Jaja. Det er tid for brudevalsen, og vi svever over dansegulvet på rulleskøyter, mens Andy nok en gang fremfører "I Can't Smile Without You", denne gangen i valsetakt selvfølgelig. Så er det på tide å skjære bryllupskaken, men vi synes det er kjedelig og inviterer derfor hele brudefølget til en gedigen matkrig! Seier!

Så er det bryllupsnatten, men den kan vi snakke mer om på tomannshånd :-o

Jeg husker..

Det hadde vært fest på horehuset. Klokka var to om natten og jeg skulle gå hjem til hybelen.
Det hadde snødd heftig hele kvelden, så det var herlig nysnø overalt.
Vi tusla hjemover; jeg, Tjom, Kari og Erlend, gjennom Nedregate.
Det hadde ikke kjørt en eneste bil der siden snøen begynte å falle så hele bilveien var dekt av et tykt lag med nysnø. Vi gikk midt i veien og det var helt stille rundt oss. Og lyktestolpene lagde sånn fint og passe sterkt lys på veien.
Vi var de første som lagde mønster i den nysnøen, og det var flott.

:-)

Nok en bra kveld!

Zelli's!

Aperitivos og øl.
Sophie
Jay
Amanda
Lottie
Emma
Maria
Ernesto
Elliot
Aeisha

Det kjipe med å bo i San Mauro er at jeg må ta siste buss hjem klokka 01:01, mens de andre fortsatt sitter igjen på Zelli's og har det moro.

JAJA! Bra kveld! Besøk av Sophie og Emma i morgen! =D

Bra kveld!

Jepp, bra kveld på byen :)
Aperitivos med frøken Sophie og to italienske jenter.
Buss til Porta Nuova.
Møtte på frøken Jay og frøken Aeisha.
Pils på The Huntsman.
Herr Elliot spanderte en øl.
:-)

11 dager.
Nedtelling for fullt.
Jeg gleder meg så enormt mye til å gi mamma'n og pappa'n min en stor klem.
Og til å bli overfalt av Andy og klemme han også.
Og til å holde hender med Bart.
Og prate grisete med Malin.
Og slarve med Marthe.
Og holde litt rundt Vegard.
Og hilse på Åshild.
Og smile stort.
Og snakke norsk. Jeg gleder meg til å være et sted hvor jeg ikke trenger anstrenge meg for å skjønne hva folk sier!

Åh. Norge :D

Men Torino-kveld og pils er bra det og altså!

Joy to the World!

Tenkte jeg skulle innlede helgen ved å dele denne herlige glad-sangen med dere! :-D
Klem til alle, verden er fiiin!

Hjem.

Another aeroplane
Another sunny place
I’m lucky, I know
But I wanna go home
Mmmm, I’ve got to go home

Let me go home
I’m just too far from where you are
I wanna come home

And I feel just like I’m living someone else’s life
It’s like I just stepped outside
When everything was going right
And I know just why you could not
Come along with me
'Cause this was not your dream
But you always believed in me

Et stort skritt.

Vet dere. I dag tok jeg meg selv i å tenke noe jeg ikke trodde jeg kom til å tenke før det nærmet seg flytte-hjem-tid i juni neste år.

"Fy søren så fett det hadde vært å slå seg til ro her og bare bli i Torino og studere/jobbe/få sånn der familie etter hvert!"

Vææ, imponerende! Torino, du har fanget meg!

Jeg kunne ikke tenkt meg å jobbe som au-pair noe lenger et år, virkelig ikke. Det er ålreit nå, men som sagt tidligere; det er ikke meg!

Men, jeg tenker.. Hvis jeg hadde hatt et skikkelig sosialt nettverk her, så hadde dette vært verdens beste sted å bo! Og, jeg blir jo kjent med flere og flere folk her. Kanskje i juni så.. Vil jeg

ikke dra hjem :-o

Tenk. Leie en liten leilighet i sentrum en plass og studere engelsk på universitetet i Torino. Få norsk stipend og studielån og dermed leve ganske fett her ned. Leve livet med venner, pub-turer og god mat. Ta bussen ut til Lingotto og se en film på kino'n. Etterfulgt av en tur innom "Eataly", kjøpe ingredienser til en flott middag og fylle vinflaskene mine med god vin til 2 euro per liter. Stikke hjem til leiligheten og invitere noen venner på middag og vors før vi tar en tur på Zelli's og nyter utelivet rundt corso Vittorio Emmanuele.

*skrik* :D Jeg liker at jeg tenker sånn allerede nå!

Dette må jeg nok tenke litt på :) Vi får se hvordan resten av året blir. Men akkurat nå ser det ut til å bli pretty damn good.

Store opplevelser!

Se!! SEEEE!!! Jeg fant et HELT GRØNT potetgullflak!! OH MY DAWG, IT'S FRIGGIN' AMAZING!!

Nei, det er ikke det. Men det er de små tingene som teller her i livet, right?

Joda, det er jo ålreit :)

Okay da, jeg må innrømme det. Det er litt meg sånn noen ganger!

Sånn som i dag, barna har klatret rundt på meg hele dagen og vi har lekt masse og sett "Et kongerike for en lama" og generelt smilt masse! :-)

Forresten så er jeg verdens verste hykler.

Rett etter lunsjen i dag gikk jentungen og forsynte seg med mat (sånne porsjonspakker med jævla søte og kaneldekte kjeks) uten å spørre om lov, ennå hun vet godt at de ikke skal spise snop utenom måltidene.

Så, jeg kjeftet litt på henne og tok kjeksen..

Også gikk jeg opp på rommet mitt og spiste den selv.

Fy faen. Jeg sku fått bank. Tror mamma og pappa må komme ned en tur og oppdra meg på nytt.

:-)

ØYH, Blogglesere! Meld dere!

Altså. Jeg tror bloggen min har fått en oppsving i antall lesere i det siste.

For atte, de siste ukene har jeg fått mange sånne "Ja, jeg leser jo bloggen din så jeg er ganske oppdatert!", og jeg veeet at kun en brøkdel av leserne faktisk tar seg tid til å kommentere.

Da må det jo være en del som leser :-o

Jeg vet jo selvfølgelig om de flottingene som alltid forer meg med kommentarer;

- Marthe, Vegard, Kristine K, Kristine G, Anne-Grete, Silje, Ane. Og noen fler.

Men hvem er alle dere andre? Hvem leser? Kommenter blogg eller send meg en melding, kjære søtnger!

Jeg lurer på hvem jeg skriver for! NYSJÆRRI-PINGVILD!

Ingvild-bilder!

Jada, jada, selvdigging, jeg veit! Men jeg måtte bare teste ut mitt nye Pinnacle-program! Og i ren mangel på råfilm her i Italia, så ble det det jeg hadde; nemlig bildeeer!

Lydopptaket er fra en kveldsmesse på Knattholmen, sommeren 09. Tatt opp med en mobiltelefon, så kvaliteten er ikke helt optimal, men. Det er da lyd! Og jeg synes teksten passer bra!
I want to come home, 'cause i've been waiting for so long! ;D Savn, folka! Savn!

Hvorfor akkurat "gummisjel"?

"Hvorfor er bloggadressen din Gummisjel.blogspot.com?"

Jo, det skal jeg si dere.

Helt siden jeg gikk på barneskolen har jeg vært ihuga Beatles-fan, og da jeg laget bloggen min i 2005 var det albumet "Rubber Soul" som var favoritten og surra på cd-spilleren min hele tiden.

Og, for alle som er litt dårlige i engelsk der ute; Rubber Soul = Gummi Sjel.

Derfor, Gummisjel :)

Det passer egentlig flott, for jeg tror sjela mi er litt gummi, innimellom :)

Og, sånn skrev jeg Våren 2005. Ah, how it was to be 16 :-D Alt var så dramatisk, liksom. "Åherregud jeg er SÅ sint på HAN akkurat nå azz! Og jeg måååå skrive det i bloggen min for å få litt oppmerksomheeet!".

Jeg er ganske glad for at jeg har holdt bloggen i live såpass lenge :-) Artig å lese gamle ting, og se hvordan jeg har utviklet meg siden den tiden.

Jeg har funnet svaret.

Torino er et flott sted å bo. Familien her er vidunderfull og jeg trives sånn sett veldig bra!

Men helt siden jeg flyttet hit så har det vært ett eller annet som ikke stemte helt, ett eller annet som er feil, og jeg har ikke klart å skjønne hva det var.. Men jeg tror jeg fant svaret mens jeg satt på skolen og grublet i dag.

"Det her er ikke meg!"

Dette livet er ålreit på sitt vis, jeg har ikke noe å klage på egentlig. Men det er bare ikke meg! Jeg hører ikke til rundt et spisebord med kone og mann og to barn og familiemiddag hver dag. Jeg hører til i en eller annen shabby leilighet med noen kompiser og en grandis jeg.

Italia-Ingvild er den personen som er fotballmamma med familiebil og en skilpadde på kjøkkenet. Italia-Ingvild er den som spjåker seg opp med penklær og sminke og drar på byen og drikker vin med venninnene. Italia-Ingvild er rolig og ansvarlig og voksen. Italia-Ingvild lever et familieliv. Italia-Ingvild er mye alene og føler seg litt ensom.

Det er bare ikke sånn jeg skal være! Det er bare den personen jeg er i Italia.

NORGE-INGVILD er den personen som helst vil være omgitt av masse gode folk hele tiden. Norge-Ingvild er den som smiler, skravler og er morsom og lever livet etter sine egne regler. Norge-Ingvild er den som fortsatt lærer å passe på seg selv uten å ha noe særlig ansvar for andre enda. Norge-Ingvild er den spontane latterbolla med masse uforutsigbare krumspring og dumme kommentarer. Norge-Ingvild er full av kjærlighet!

DET er meg det. Det er den jeg vil være, og det er den jeg ikke er her.

Jeg tror jeg savner meg selv litt.

Gleder meg til å møte meg igjen i juni.

Tror dere at dere ville likt Italia-Ingvild om dere møtte henne?

Mitt ønske;

er at noen kommer og besøker meg her nede.

Ja, for atte det hadde vært veldig trivelig altså.

Jeg vet, jeg vet, mange av dere er like blakke som meg.

Men det er ikke noe problem faktisk.

For; dere kan fly med Ryanair fra Rygge (Moss) til Milano for under 200 kroner, tur-retur!

Så kan dere ta tog fra Milano til Torino for under 100 kroner.

Tur-retur blir det da en samlet pris på 400 kroner.

Selg kroppen din én kveld, så har du sponsa hele turen for faen! Det går ann :D

Byen er full av billige steder å bo, hvis dere da ikke er modige nok til å bli couchsurfere. Hvis dere blir det så bor dere gratis over hele verden, tenk!

Eksempel; Hvis dere drar hit 1-5. desember. Flybillettene får en totalpris på 36 kroner og 86 øre. BILLIG!

Ryanair til folket!!

Kom da, jeg savner dere.

Min første Star Wars -kveld. "The Phantom Menace".

Som dere kanskje så på facebook i stad så bestemte jeg meg for å gi Star Wars en sjanse og faktisk se filmene nå.

Nå er jeg nettopp ferdig med "The Phantom Menace".

Hva skal man si? Grei underholdning, men litt forvirrende. Brukte første halvdelen på å prøve og skjønne hva som faktisk var story'n i filmen.. Men når jeg først skjønte greia med jedier og slaver og tuskenrøvere og dronninger så var det helt grei underholdning. Ikke noe sånn super-oh-my-dawg-friggin-fabulous, men helt grei. Grei nok til at jeg tør prøve meg på film nummer to en dag og :)

Manus/replikker ble til tider fremført med skremmende dårlig innlevelse tho. :p

Min videoblogg om fine pakker :)

Mitt første møte med en italiensk spyttklyse.

En gutt spytta på meg i dag.. Fy faen!

Jeg satt utenfor svømmehallen sammen med Alessandro, minding my own business.

Og, på en slags bro/trapp over meg sto det to drittunger med fritidsproblemer, som moret seg med å spytte ned på asfalten. Og plutselig tar den ene av gutta og planter en diger spyttklyse PÅ MEG!! På armen min!! Argh! Jævla shitkid!

Jeg reiste meg veldig rolig, snudde meg og gikk opp dit de sto, veldig sakte og rolig, uten å se på de to guttene, mens jeg lurte på hvilken reaksjon jeg skulle ha på det her. Jeg kunne være pedagogsk og snill, sette meg ned på huk og si "det var ikke så hyggelig gjort, var det vel?" mens jeg smilte søtt. Eller jeg kunne gjøre det the Ingvild way. Det ble nok the Ingvild way.

"Did you just SPIT on me?"

"No!"

"Yeah, you did, I saw you"

".. no.."

"Ale, did this kid just spit on me?"
"Yes"

"Oh.. Uhm.. Non lo so.. Io non capito inglese."

Men faen da. Gutten var jo 11-12 år, han er ikke dummere enn at han skjønner hva jeg vil frem til når jeg peker på den digre spyttklysa på armen min og ser sint ut.

Så.. Jeg ga'n finger'n, og tørka av hele den digra klysa PÅ guttungen.

Noen ganger blir jeg skremt over hvor uskikka jeg egentlig er til å være rundt barn.

Men han fortjente det, sant? Kjett for han at han måtte gå rundt med en blaut flekk på genser'n resten av dagen.

Min utrolige kveld på byen :)

Dette har vært en awesome kveld! Ernesto har lekt privatsjåfør og vist meg ALLE mulige steder man kan dra for å nyte utelivet i Torino :D Vi har vært på skikkelig skotsk brunpub, en ganske moderne pub, en hel gate med technofjortissbarer og noen kule barer og faktisk, og til slutt på en diger og classy nattklubb hvor det var masse bråkemusikk og lyseffekter og alkohol og mennesker :D

Fy flede, bra kveld! Generelt har hele dagen vært veldigveldig bra.

Nå har Ernesto nettopp kjørt meg hjem til San Mauro, jeg har listet meg gjennom porten til hagen, låst meg inn i huset og lusket opp på rommet mitt og kravlet opp i senga. Nå skal jeg sove :D

Vet dere. I dag har jeg ikke savnet Norge en eneste gang. Og det var litt godt :-)

Min tidligere, indre filmskaper kommer tilbake.

Jada. Jeg tror Spinnfilm kommer tilbake nå.

Nesten et år siden sist jeg laget noe, så nå er det på tide :-)

Sitter med manus og dreiebok nå, så får jeg høre om Sophie er keen på å bidra i morra :)

And oh, noe helt nytt; Dette blir den første Spinnfilmen på engelsk :D

Er vi gira, dere??? LET ME HEAR YOU SCREAM "YEEEEES!"

:-D

Min munnharpespillende venn fra Kvinesdal.

Se hva Rebecca skrev på tirsdag:

Rebeccas tidsfordriv!

Jeg ble glad!

Superglad!

For, det er så kjekt å få høre at noen savner meg :D

Og, jeg er veldig veldig veldig glad i Rebecca! Tusen glad! Minst! :D

Ååh, så glad jeg er :D

Min evige kjærlighet til storbylivet.

Det er det jeg alltid har sagt; jeg er et storbymenneske! Null mer bygdeliv for meg :)

Jeg stortrives med å bo i en by med 900 000 i innbyggere, hvor det alltid er liv og det alltid skjer noe! Utesteder og restauranter finnes på hvert hjørne og kulturlivet blomstrer. Enten det er forestilling i operaen, konsert med filharmonien, jam på en liten jazzklubb eller heftig technomusikk på et diskotek du er ute etter; Torino's got it!

I går kveld puttet jeg på meg penklærne mine, satte meg på en buss inn til sentrum og møtte Sophie utenfor operaen på Piazza Castello. Vi kjøpte restebilletter til "La Traviata" av Guiseppe Verdi, for 25 Euro, og hadde en absolutt fantastisk kveld der. Operahuset i seg selv var nydelig, og forestillingen likeså. Hun som spilte Violetta hadde en helt utrolig stemme. Jeg fikk frysninger! Scenografien var enkel, men effektfull og orkesteret låt enormt :-) Jeg ble rett og slett imponert!

Etter forestillingen slo vi opp paraplyene våre og tuslet i sprutregnet opp til baren L'obelix, hvor vi drakk belgisk øl og lo av de to bartenderne som ikke klarte å slutte å stirre på oss.

Mens jeg gikk nedover via Garibaldi på vei til bussen hjem, så tenkte jeg på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg bor i Torino, for faen.

Skikkelig høstvær, med sur vind og regn, akkurat som jeg liker det. Penklærne på kroppen og converse på føttene (nei, jeg har ikke pensko med meg hit.). Musikk på ørene og en bussbillett i lomma. Verden var fin i går kveld. Virkelig fin.

Min videoblogg, 20. oktober 09

Min søte "lillesøster".

Forresten, jeg må fortelle noe kjempesøtt som skjedde i dag :)

Mine søte, små italienerbarn tør veldig sjelden snakke engelsk til meg. Istedet prøver de seg på først italiensk, så tegnspråk og såå kanskje noen engelske gloser.

Men i dag, så hadde vi nettopp kommet hjem fra svømming og var på veg ut av bilen. Plutselig stopper Fra opp, og blir stående og se lurt på meg en stund. Så kommer det, noget hakkete;

"Francesca... likes... Ingvild!"

Jeg ble så glad :-D

Min flørting, del 2

Jøss. Flørting fungerte virkelig.

Ernesto (fyren som spanderte drinker på lørdag) ringte meg for en times tid siden. Da han spurte om nummeret mitt på lørdag så trodde jeg det bare var en fylle-høflighets-greie, og at han morgenen etterpå kom til å våkne og tenke "Spinn? Who the fuck is Spinn?". men neida. Han ringte faktisk, og vi hadde en hyggelig prat! :) Han lurte til og med på om jeg ville være med ut og treffe noen venner og venninner av han i løpet av uken. Så, enten skal vi spise middag på onsdag/torsdag eller så skal vi ut med vennegjengen hans på lørdag og se en slags "exhibition" i sentrum.

Jeg sitter og snakker med Sophie nå. Hun er en fantastisk, men innmari negativ person :D Hun er selvfølgelig kjempeskeptisk til denne fyren. Hun lurer på hva i all verden en tredve år gammel lege fra Torino vil med to aupair-jenter som oss? Og ja, det er lov å være skeptisk. Det kan faktisk hende fyren er et kryp. MEN, hvis jeg bestemmer meg for å ikke treffe han, bare fordi han kan vise seg å være kjip, så kan jeg også risikere å gå glipp av en potensiell venn, ikke sant?

Men fyren virka genuinly nice! Han var hyggelig, pratsom, interessert i å høre mer om Norge, gentleman og ikke sånn masete og frempå.

Jeg velger å leve etter min leveregel "Snill, til det motsatte er bevist!". Kall det gjerne naivt, men jeg tror på det gode i mennesker :) Kanskje han faktisk bare har lyst til å bli kjent med noen nye mennesker?! :D

Jeg tilhører den menneskegruppen som elsker å treffe nye mennesker, høre deres historier og på den måten bli kjent med dem. Dette er den typen folk som blir couchsurfere, utvekslingsstudenter og globetrottere. Vi har trua på mennesker og trua på at det finnes andre folk som i likhet med oss faktisk bare vil være snille mot nye mennesker. Er det så galt da?

Og mamma, hvis du leser dette, jeg tar mine forhåndsregler. Jeg har ikke tenkt til å reise hjem til han alene og bli gjengvoldtatt av bestefedrene hans. Jeg tar med meg Sophie, møter fyren i byen hvor det alltid er fullt av folk, og blir kjent med han og vennene hans der :)

Hva tror dere? Jeg begynner å lure på om jeg er den eneste som fortsatt har trua på menneskeheten her...

Min forfengelige side.

Her i Italia ser alle skikkelig bra ut! Jeg mener, ikke bare modellene, til og med de som egentlig ser ut som om de har falt ned fra selveste stygghetstreet klarer på merkelig vis å se bra ut!

Og det påvirker meg. Jeg tar meg i selv i å tenke skikkelig godt gjennom hva jeg skal ha på meg hver dag. Jeg har kjøpt meg opptil flere trendy hatter og luer for å skjule den stadig voksende MacGyver-sveisen min. Jeg har brukt altfor masse penger på sminke. Jeg handler penklær til den store gullmedalje. Alt på grunn av dumme Italia, hvor alle ska se så jævla bra ut :D

Fy faen. Tenk da. Når jeg kjem hjem. Kanskje jeg har blitt JENTETE? Æsj! :-o

(men akkurat i dag er jeg CARE og kjører fargerik-Ingvild med genser i knæsje farger og søt topplue.)

Flørting, lissom! ;)

I går hadde jeg en aldeles knallbra dag med Sophie :D Tusling i byen og masse skravling store deler av dagen. Og på kvelden var vi ute og spiste middag (fritert pizza, helt fantastisk!) før vi tok en skikkelig fyllekveld på byen :)

Mens vi satt på den skotske baren "The Huntsman" med hver vår Guinness så begynte vi å snakke om flørting. Og kom frem til at vi begge er ganske elendige til å flørte! Så, målet vi satte oss for kvelden var enkelt og greit å flørte nok til å få noen til å spandere drinker på oss.

Det er ikke lett altså! Jeg synes det er skikkelig merkelig å skulle begynne å flørte med vilt fremmede mennesker på en bar! Men, jeg gjorde mitt beste. Oppdaget en fyr som satt et stykke unna, og som så rimelig dugelig ut og som stirret litt på bordet vårt, og brukte en times tid på å øve meg på sånn diskré blikk-kontakt. Det funka sånn til en viss grad, og det kom sånn omtrent til blikk-kontakt-og-smil-stadiet. Men så ville vennene til han fyren stikke, så de forsvant. Jaja! Soph var i hvert fall imponert over meg hittil! Hun fant en fyr som satt ved siden av oss og flørtepratet litt med han og bikkja hans. Men han var ca. 50 år og så ut som en uattraktiv versjon av crocodile dundee, så det ble liksom ikke noe mer av det :)

På the Huntsman var det der og da mest par som var ute, så mulighetene var få. Vi bestemte oss for å prøve oss på Zelli's litt lenger nede i gaten, den siste timen før jeg måtte ta bussen hjem til San Mauro.

Og det var definitivt suksessfullt! Nesten med en gang jeg kom inn der så møtte jeg en trivelig fyr! Han var (i likhet med nesten alle italienske menn) skikkelig stilig kledd. Også var han halvt italiener og halvt fra cape town i Sør-Afrika og hadde verdens herligste engelske aksent! Slettes ikke værst! Vi ble invitert til å henge med han og et vennepar, og vips, målet var nådd, fyren sa "care to drink with me?" og spanderte en shot! Suksess! Så, vi pratet en times tid mens han spanderte flere drinker og fortalte hvilke steder han anbefalte i byen! Nå har jeg masse ideer til ting jeg kan gjøre i helgene her, hurra! Klokken ett måtte jeg desverre stikke for å rekke siste buss hjem. Vi utvekslet telefonnummer og han inviterte oss til innflyttingsfest i den nye villaen sin om et par uker. Tilbød seg også å skaffe meg skyss hjem senere på natten om jeg hadde lyst til å bli lenger, men det synes jeg var litt skummelt, så jeg takket høflig nei.

Men ja. Det gikk altså! Flørte-greia! Jeg er imponert over meg selv. Jeg anser nemlig meg selv for å være verdens dårligste flørter. Jeg klarer kun å flørte ved å være morsom. Og det fører jo til at ingen tar meg seriøst. Jeg flørter som bare det, og mener det seriøst, men "mottakerene" tror jeg bare tuller!

Ingvild - evig singel og blir aldri tatt seriøst på flørtefronten! Æsj ;D

Skal i hvert fall øve litt i år. Jeg og Sophie.

Ikke for at jeg har planer om å finne meg en mæinn her nede, men det skader jo aldri å øve litt på å være sjærming! Dessuten er det aldri kjipt å få finansiert fylla av kjekke, italienske thirtysomething-guys med penskjorte og designerbukser. Rawr!

"Do you know how heavy a polar-bear is?"

"No...?"
"Heavy enough to break the ice! Hey, i'm Spinn ;)"

Hysterisk morsomt!

Jeg har ledd i to dager!!!

Min iTunes er lastet med:

Sånn, for å gi dere noen random musikkforslag setter jeg iTunes'n min på shuffle og skriver opp de neste 15 låtene som kommer.

Musikklinjekoret - Alta Trinita Beata

Hootie & the Blowfish - Earth Stopped Cold at Dawn

Les Miserables - Medley, Full Performance

Øystein Sunde - Da er Rådyra gode

Tina Turner - River Deep, Mountain High

Muse - Time is Running Out

Einar Stray - Loveletter to God

Michael Bublé - You'll Never Find Another Love Like Me

Andrea Bocelli - Il Diavelo e L'angelo

Jamie Cullum - Frontin'

Bjørn Kåre - Sjå Ut

Pat Metheny Group - So May It Secretly Begin

The Beach Boys - Let's Go Away For A While

Hootie & the Blowfish - One By One

Damien Rice - 9 Crimes

Oj. Den listen der var ikke veldig representativ for hva jeg hører på. Men det får så være.

Godnatt, snupper!

Min venn.

"Ok, ute om 5?"

"Deal. Sees!"

Setter statusen til "borte".

Tar på meg vinterjakka, det er tross alt kveld og kaldt.

Slukker lyset på rommet mitt og sier "stikker på butikken" til de som sitter rundt kjøkkenbordet og slarver.

Gjennom gangen, dundrer ned trappa så hele huset hører det.

Velger meg et par sko. Noen som er kule, matcher dagens antrekk og holder meg varm.

Opp med smekklåsen og ut på den glatte gårdsplassen.

Går bort til kantina og venter.

Etter fem minutter kommer han gående.

Med stram olabukse, baggy lue og henda godt stukket ned i en grønn vinterjakke.

Han er jeg glad i!

Vi tusler i stillhet bort mot Kiwi. Som alltid. Sier ikke noe, vi bare er sammen.

Over ferista og over veien. Praten kommer litt igang. Denne gangen er det jeg som tenker på noe. "Du, Andreas.. Tenk at om noen år så er ikke vi Andy-og-Spinn mer. Om noen år så kommer ikke vi til å være så viktige for hverandre som vi er nå." Og dermed har vi kveldens tema.

Inn på Kiwi, og rett til godis-avdelingen. Jeg finner en potetgullpose, du finner brus og en sjokolade. Og ett eller annet du ikke har smakt før som ser helt jævlig ut men som du likevel føler du må smake på!

Ut fra Kiwi, gjennom snøværet, tilbake til kantina.

Vi snakker om fremtiden og deg og meg og oss og vårt vennskap.

Vi er enige om at vi aldri glemmer vennskapet vårt, selv om vi mister kontakten. Det gjør meg glad.

"Henge hos meg eller hos deg?"

Vi stikker til meg, sånn som vi nesten alltid gjør.

Kjøkkenet er fullt av folk, men vi lukker oss som vanlig inne på rommet mitt.

Samtalen stilner mens vi ser en random film. Denne gangen ble det "Finding Neverland", en tenke-film. Sånn siden vi er i det litt tenkende humøret.

Filmen er slutt og jeg lener meg inntil den store, røde puta mi i ene enden av senga.

Du finner musikk på data'n min. En artist du har introdusert meg for. Damien Rice.

Du legger deg makelig til rette i saccosekken og vi begynner å filosofere igjen.

Du og meg. Også snakker vi om kjærligheten, selvfølgelig. Om Liv. Du har fått så god kontakt med ei jente som heter Liv i det siste, og jeg er kjempeglad på dine vegne! Jeg kjenner henne ikke, men jeg ser hvordan du lyser opp hver gang det blir snakk om henne.. Jeg lærer deg om jenter, du lærer meg om gutter. Grei deal.

Klokka er tolv.

Klokka er halv ett. Praten går.

Helvete, opp til første time i morra. Ja, så får vi vel ta kvelden.

Musikken blir avslått og vi drar oss opp fra våre respektive sittesteder.

"Jeg er glad i deg. Du er fantastisk!"

"Deg og :) Det vet du!"

Også går du hjem.

Vinteren 07/08. :)

Jeg har hjemlengsel i dag. Eller tidslengsel, kan man vel si. Jeg vil tilbake til livet mitt! Jeg vil tilbake til Andreas og gode samtaler og et herlig liv! Jeg vil hjem. Akkurat nå.

Savn.

Trombone.

Dere.. Tro det eller ei.. Jeg savner trombona mi.

Istad hørte jeg på "In a Sentimental Mood" også begynte jeg å improvisere inni hodet mitt. og plutselig meldte savnet etter et instrument seg. Her nede spiller jeg ustemt piano og barnegitar. Det er ikke helt det samme som å tralle på min kjære Conn 52H.

Det var det jeg sa, jeg trengte bare en pause som kom interessen til å melde seg igjen!

I juleferien skal jeg plukke frem trombona og stå i kjellerstua og tralle litt fra Real Book'en min.

Yay!

Jeg savner den, jeg gjør virkelig det! :D Jess!!

Studentøkonomi.

Greit, jeg går i mot alle mine prinsipper om å ha en fullstendig ufornuftig og politisk passiv blogg! Jeg HAR fått med meg det nye statsbudsjettet, og jeg liker ikke det jeg ser. Nok en gang har studentene blitt glemt, hurra.

Våren 2009 fullførte jeg mine tre år på Vinstra vgs. Som vi alle vet ligger Vinstra midt i innerste ingenting og ganske langt fra Lillehammer, så det var helt nødvendig at jeg fant meg et lite krypinn der oppe.
Hver måned i tre skoleår fikk jeg utbetalt ca 3200 kroner fra lånekassen. Av de pengene gikk 2300 kroner til husleie, 200 kroner til busskort og gjennomsnittlig 500 kroner til telefonregning.

Så, da satt jeg igjen med 200 kroner (ja, 200 kroner dere!) hver måned, som kunne brukes til mat, skolemateriell og alle andre utgifter som dukker opp i løpet av en måned.

Kjære statsbudsjettbestemmere; PRØV Å LEV PÅ 200 KRONER I MÅNEDEN I TRE ÅR, JÆVLA HORER, SÅ SKAL VI SE OM VI KANSKJE IKKE FÅR LITT FORTGANG I SAKENE, HÆ???

Det er rett og slett for lite. Nå skal det også sant sies at jeg også prioriterte midlene mine på litt utradisjonelle måter. Istedenfor å bruke de få pengene jeg hadde på klær som ikke var hullete og utvasket, eller på variert kosthold eller andre nyttige ting, så brukte jeg mine 200 kroner på billett med lavprisekspressen til Trondheim :) Jeg angrer ikke på det, for reising gjorde/gjør meg utrolig glad og bringer meg nærmere mine kjære som bor langt unna. Men, det hadde vært greit å slippe å tenke "Hmm.. Treffe Geir og gjengen og spise nudler i flere uker fremover, eller bli på Vinstra og spise kjøtt?" hver helg. :)

Hvordan jeg overlevde? Sommerjobb og foreldre. Hver sommer jobbet jeg masse og tjente inn litt startkapital til høsten. 8 ukers ferie, my ass :) I tillegg måtte jeg krype til foreldrene mine med jevne mellomrom og komme med noen små hint; "ehehe. .Jo.. Det skulle jeg gjerne gjort altså, veldig gjerne! Men jeg HAR IKKE PENGER SERRU!!!!!!!!!!!!!" *bambiøyne*. Ingenting er så ydmykende som å komme krypende hjem til gamlingene og innrømme at jeg nok en gang er tom for penger. Argh.

Blakk? Alltid! Min egen skyld? Litt! Staten sin skyld? Ja, masse!